Alvorlig etterslep

Det er lett å la seg friste til å forsømme vedlikehold og heller bygge nytt, her hviler det naturlig nok langt mer anerkjennelse, men slike fristelser vil koste fremtidens generasjoner dyrt.

God eiendomsforvaltning er sjeldent noen oppskrift på valgskred, men det i seg selv gjør den ikke mindre viktig. Fellesskapets verdier må vi ta vare på.

Under Fylkestinget i oktober behandlet vi en sak om fylkeskommunens eiendomsforvaltning. Rapporten fra Fylkesrevisjonen var ikke spekket med valgkampsaker, men hadde et innhold som gir grunn til bekymring. “..man har opparbeidet seg et svært stort vedlikeholdsetterslep og tilstanden på fylkeskommunens bygningsmasse er så dårlig at forventet levetid er redusert,” slår rapporten fast.   

Tallenes tale er klar. Fylkeskommunens etterslep er på svimlende 921 millioner kroner. Dette dreier seg i stor grad om skolene våre, hvor både dårlig inneklima og redusert sikkerhet for elevene er noen av konsekvensene. Det kan en ikke ta lett på.

I 2008 ble over halvparten av bygningsmassen til fylkeskommunen tilstandsvurdert til tilstandsgrad 2 og 3, hvor 3 klassifiseres som “meget dårlig tilstand.” Til sammenligning var tilsvarende andel innenfor samme tilstandsgrad på landsbasis 38 prosent. Problemet er altså meget omfattende og svært alvorlig. Det rammer skoleelever i hele fylket, hver dag.

Med en slik nedslående dom er det naturlig å spørre seg om hvorfor det er slik og hvem som har ansvaret? Svarene henger naturlig nok sammen med hverandre. Fylkestinget har vedtatt klare overordnende mål for eiendomsforvaltningen, men disse har ikke blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte av Fylkesrådet, som har det utøvende ansvaret.

Fylkesrådet har ikke sørget for at de overordnende målene har blitt overført til operative mål for eiendomsseksjonens daglige virksomhet. Når det er sagt, har en heller ikke evnet å tydeliggjøre ansvaret for hvem som faktisk skal forestå vedlikeholdet. Dette skyldes blant annet at en ikke har en tydelig organisering, noe som åpner for at ansvaret kan flyttes frem og tilbake gjennom disponeringer, ved skiftene flertall, i den årlige behandling av økonomiplan og budsjett. Her må Fylkestinget påta seg en del av skylden.

Ansvaret for eiendomsforvaltningen er pulverisert og fragmentert. Mye ligger på ansvarsnivåer som ikke besitter den riktige kompetanse for å utføre et tilfredsstillende vedlikehold.  Det er altså ikke bare et spørsmål om penger, men om organisering.

Eiendomsseksjonen har et høyt faglig nivå, god kunnskap om og kontroll over eiendomsmassens tilstand, men en svært uklar grenseoppgang til deres ansvar for eiendomsforvaltningen, skaper hindringer for at denne kunnskapen og kompetansen utnyttes på en god måte. Det gjør i praksis at deler av vedlikeholdsansvaret ramler mellom ulike aktører, og i flere tilfeller ender opp som salderingsposter i enkeltenhetenes budsjetter.

Det holder altså ikke å ha god kunnskap om etterslepet, vi må også ha verktøyet for å gjøre noe med det. Det må på plass en klar ansvarsfordeling i eiendomsforvaltningen, slik at en sikrer en hensiktsmessig og rasjonell forvaltning som ivaretar bygningsmassenes vedlikeholds- og utviklingsbehov. Det kan bl.a. innebære at en fortsetter å rendyrke enhetenes autonomi mht. innhold og drift, men skiller ut eiendomsforvaltning fra deres ansvarsområde. Ikke minst må det tilstrekkelig med midler på plass. Det kan en ikke organisere seg bort i fra og det er utelukkende et spørsmål om politiske prioriteringer.

En modell for fremtiden kan for eksempel være å etablere et fylkeskommunalt eiendomsselskap. Det vil bl.a. kunne bidra til å sikre en klar ansvarfordeling og dessuten synliggjøre de reelle kapitalutgifter og FDVU-kostnadene, hvilket dagens fylkeskommunale økonomisystem ikke gjør. Bl.a. gjenspeiler ikke regnskapene hva de faktiske kapitalkostnadene har vært eller burde være. Disse forholdene i seg selv er svært alvorlige, fordi Fylkestinget i praksis ikke har den nødvendige innsikt til å utøve godt eierskap og folkevalgt kontroll over fellesverdiene våre.

Fylkestinget har bedt Fylkesrådet følge opp rapporten og melde tilbake til Fylkestinget i desember. Jeg håper rådet tar rapportens funn på alvor og får på plass en grundig utredning av organisering av fylkeskommunens eiendomsforvaltning, og i forlengelsen av det målbærer en offensiv vedlikeholdsplan for å innhente etterslepet.

Fylkeskommunene har en svært solid økonomi, men det skal som kjent god rygg til å bære gode dager. Det er lett å la seg friste til å forsømme vedlikehold og heller bygge nytt, her hviler det naturlig nok langt mer anerkjennelse, men slike fristelser vil koste fremtidens generasjoner dyrt. Regningen må tas nå, før problemet blir uhåndterlig og fellesskapets verdier forringes ytterliggere.

Daniel Bjarmann-Simonsen

Fylkestingsrepresentant (H)

Komité for plan og økonomi

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: