En takk

Jeg våger meg til å gi en liten hyllest til alle de fantastiske menneskene som gir så mye for ideene de tror på, og året rundt trår til for dem gjennom aktivt politisk arbeid.

En måned har gått siden valget. En liten pust i bakken har vi fått, de mange av oss som har jobbet dag og natt for partiene våre, ideene våre og for muligheten til å få folks tillit til å styre kommunene de neste 4 årene. Men det har ikke vært all verdens til hvile, mye arbeid følger også etter et valg. Mange sene nattetimer har det blitt med forhandlinger og politisk arbeid. Folkets dom er spredt over mange partier. Et flertall kommer ikke av seg selv.

Likevel er batteriene er som smått ladet igjen. Flere kommunestyrer har konstituert seg og kommet i gang med den nye perioden. Arbeidet med å få til det beste for innbyggerne er i gang, enten det er ved de samme som styrte før valget og som har fått fornyet tillit, eller det er nye koster som er kommet på plass. Det er krevende. Det er givende. Uansett.

Flere tusen dugnadstimer har det blitt. Valgkamp er langt mer enn den måneden hvor hele landet er politisk regnbuefarget. Det er møysommelig arbeid, hvert år.

Vi har stått opp grytidlig for å forberede morgenaksjoner. Tusenvis av dører har vi banket. Hver stemme er like mye verdt, derfor forsøker vi å nå flest mulig personlig, men det er krevende. For på siden av alt dette skal en holde tritt på jobb og familien må pleies. Det finnes utrolig mange tålmodige arbeidsgivere og familier der ute. Takk til dem.

Norge har et sterkt frivillig demokrati vi bør være svært stolte av. På tross av vår oljesmurte rikdom har vi ikke bevilget oss en politisk elite som surfer på en bølge av velstand fjernt fra folket som valgte dem, men først og fremst tusenvis av frivillige som er villige til å «plage» seg selv ved å vie all sin fritid for å yte noe ekstra tilbake til lokalsamfunnet. Det er i grunnen prisverdig.

Lokalt kjenner jeg få «politikere,» jeg kjenner folkevalgte. Vanlige folk med jobber og familier som ønsker å bidra litt ekstra. Det er dette som er demokratiet vårt i praksis. Det kan synes å være for «spesielt interesserte.» Ja, kanskje er det det også, men da er det heldigvis fortsatt mange spesielt interesserte i landet vårt. Godt er det.

Jeg våger meg til å gi en liten hyllest til alle de fantastiske menneskene som gir så mye for ideene de tror på, og året rundt trår til for dem gjennom aktivt politisk arbeid. Det er en tøff, og tidvis svært utakknemlig oppgave. Det skal det være. Det må det være det. En skal møte motstand og kritikk. Det er en usminket ubarmhjertig, men nødvendig del av demokratiet.

Og akkurat derfor er det viktig å huske på hvilken fantastisk innsats som egentlig ligger bak politikken. Det er ikke lite. Ethvert udemokratisk samfunns uoppdagede drøm hviler et sted i det vi har. Uten at vi skal bli selvtilfreds av det. Stolte derimot, det synes jeg vi godt kan være.

Det er utrolig godt å få uttelling for alle de lange kveldene, helgene og de korte nettene. Jeg er svært takknemlig for hver eneste stemme jeg har fått og partiet har fått. Nå starter jobben med å vise seg tilliten verdig. Den blir ikke mindre krevende, men vi er mange «spesielt interesserte» i alle partier som er villige til å legge sten på sten for å gjøre samfunnet vårt enda litt bedre. Selv om vi ikke er enig om alle veivalgene, er vi som regel enig om målene. Og vi når dem. Sakte men, sikkert…

Takk.

Daniel Bjarmann-Simonsen

Påtroppende Bystyrerepresentant

og Fylkestingsrepresentant, Bodø.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: