Fantastiske Helligvær!

Helligvær er en forførende perle i Bodøs skjærgård (freewebs.no)

Har du vært der? Ute i havgapet blant Bodøs mange skjærgårdsperler ligger en, for mange, uoppdaget skatt: Helligvær – et livskraftig øysamfunn sydd sammen av lokalt skaperkraft og sterkt samhold. Med fare for å virke som en nasjonalromantisk bytulling, så må jeg i mitt forsvar bare si at det jeg beskriver er det jeg faktisk opplevde.

Etter en times overfart i hurtigbåt ankom vi et sjeldent vindstille og mildt Helligvær (i følge lokalbefolkningen.) På kaia yret det av liv. Det ble losset av materialer og varer. Ja, sågar fant en palle øl også veien inn lagerporten på coopen. Råfisk pakket i isoporkasser fra Løvold og egenprodusert is, ble heist om bord på sin første del av reisen til Spania, Tyskland, ja også Ravnkloa i Trondheim. Jeg var betatt.

Mange hjalp til med lossingen, mens vi byfolket sto der og så på, litt sånn hensatt til drømmenes verden. Det var et fantastisk samarbeid og det gikk raskt for seg. Drømmeboblen vår sprakk og vi kom tilbake til den virkelige verden, da en bredbygd og smilende mann i blå kjeledress kom og tok oss i hånden med et fast og arbeidsfuret grep. Bjørn Olav het han. Han var en utflagget Rønvikramp, som sammen med familien hadde funnet lykken på Helligvær. Det var mannen vi først skulle treffe. Han var sjef på mottaket – Helligvær sjømat.

Det bar opp på kontoret hans hvor han bød på kaffe og en kakebit. På veggen hang det et diplom fra DN – de var blitt kåret til Gasellebedrift! Ved siden av diplomet hang også en meny fra en festmiddag på slottet. De hadde levert fisk av ypperste kvalitet – den gikk under navnet ”Blue line.” Bare navnet ga fornemmelsen av et godt måltid.

I 2004 gikk mottaket konkurs under daværende eier og Helligvær gikk en usikker fremtid i møte. Da gikk bygda sammen og folk la sparepengene sine i bedriften slik at de fikk den opp å stå igjen. Uten mottaket vil Helligvær lide samme skjebne som så alt for mange andre fiskevær langs kysten vår. I dag drives det som et aksjeselskap, eller skal vi si ideelt aksjeselskap – et resultat av det en kanskje kan kalle bygdesosialt entreprenørskap. De driver ikke med mål om profitt alene, men om å holde liv i øysamfunnet sitt. Det er rett og slett prisverdig.

Siden 2004 har omsetningen tre-ganget seg og i dag leverer 32 fiskere på Helligvær Sjømat – deriblant fiskerne på Landegode – en annen perle i Bodøs skjærgård. Men Helligvær Sjømat er ikke bare hjørnesteinen i øysamfunnet, det er også en innovativ bedrift som setter nye standarder for kvalitet og kundetilfredshet. Som første mottak i landet har de innført et nytt sporingssystem som gjør at kunden fra ferskdisken på Hamar kan se bilde av både båten som fanget fisken samt hvor og når den ble tatt opp av havet. Det er fremtiden!

Vi takket Bjørn Olav for at vi fikk hilse innom og bli kjent med bedriften og tok oss en tur rundt på Sørvær, hvor de fleste av de over 100 innbyggerne på Helligvær bor. Vi ble godt mottatt overalt vi var og hilste på. Det var ikke vanskelig å føle seg hjemme.

Men Helligvær er et sårbart samfunn som kan få store utfordringer ved små og brå forandringer. Samtidig så er denne sårbarheten kanskje nettopp det som har skapt det gode samholdet, og er på mange måter deres største styrke ved dårligere tider, tenker jeg.

Skyggene henger tungt over statsgjeldstyngede lands som Spania, som også er et av de viktigste markedene for Helligvær. Lille Helligvær er en del av den store verden og det som skjer der ute påvirker dem her hjemme. Det kan en gjøre lite med, men det en kan gjøre noe med er de rammene vi gir for å styrke dette livskraftige øysamfunnet ute i havgapet.

Vi kan bl.a. sørge for at når vi nå skal kjøpe nye hurtigbåter, kjøper vi båter som prioriterer lastekapasitet slik at varene kan fraktes ut. Vi kan sørge for at de fortsatt har en god skole og få bygget en gymsal – som også kan brukes som offentlig samlingssted. Vi kan rett og slett ta de små grepene som gjøre de store forskjellene.

Tilbake på kaia. Vi rakk akkurat båten, men noe i meg ville ikke dra. Et stort turistinformasjonsskilt er det første en ser når en ankommer og det siste en ser når en drar. Skiltet er et symbol på den åpenheten og varmen en opplever når en tar turen til Helligvær. Jeg gleder meg til jeg skal tilbake. Du bør ta en tur, du også.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: