Det demrer en dag

Av og til fremstår politiske kamper i Nord-Norge som et darwinistisk mareritt hvor det er en alles kamp mot alle og den sterkestes rett som råder.

<<Det er umulig å samle kommunene i Nordland om én kampflybase. Det ble klart etter et møte mellom forsvarskommunene,>> skrev AN 16.3.

Det var verken overraskende eller skuffende, men som ordfører Fygle (AP) så fortreffelig påpeker; veldig synd.

At Bodø ikke har lyktes i få oppslutning om vårt alternativ vitner om at vi ikke har lyktes i å fremstå som en samlende fylkeshovedstad. Det kan skyldes mange ting.

Av og til fremstår politiske kamper i Nord-Norge som et darwinistisk mareritt hvor det er en alles kamp mot alle og den sterkestes rett som råder. Å bygge allianser er ofte vanskelig når alle har noe å vinne og minst like mye å tape.

For Bodøs vedkommende som fylkeshovedsstad kan vi kun vinne de viktige kampene hvis vi blir mer villige til å ta rollen som den ”større part,” hvor vi ser verdien av å gi avkall på noe for å vinne oppslutning om noe annet. Det er kanskje ikke alltid like lurt å delta i alle kappløpene samtidig, da ender vi fort opp uten noen medaljer.

Det at Bodø ikke har oppslutning om vårt alternativ gjør det ikke gitt at vi ikke kan vinne vår kamp. Det kan vi, og det skal vi. Vi må ikke legge frem kondolanseprotokollen av denne grunn.

At hver mann sin sak er den rådende holdning i Nordland er bare rett og rimelig. Ordførere i hele Nordland er forpliktet å kjempe for sin kommune, slik er det bare, men likevel vil det være synd om Nordland mister et av sine største kompetansecluster, som det fagmilitære miljøet på BHF er, for å bli avspist med noen brødsmuler på Andøya. Nordland fortjener hele bakverket, det får vi med Bodø!

Bodø har blitt forbiløpt på oppløpssiden ettersom at tobase-hvileskjæret viste seg å bli en grunnstøting. Nå må det nye kluter til. Første bud er å få på plass en ny flystripe. Her må et bredt spleiselag initieres av Bodø, skal vi kunne konkurrere med Ørland og deres samlede trønderlagshorde. Vi kan også lykkes, hvis vi vil.

Bodø Høyre har flere ganger etterlyst en mer offensiv holdning fra den politiske ledelsen i kommunen og kommet med en rekke konkrete forslag i alle formelle og uformelle forum, i håp om at vi skulle bli hørt. Gang på gang har vi blitt avvist. Den siste tiden har vi gått mer drastisk til verks og kritisert ordføreren offentlig for å ikke være lydhør for nye og gode forslag.

I alle tifeller har vi blitt møtt med en av de eldste triksene i hersketeknikkboken, nemlig å forsøke å fremstille kritikeren, i dette tilfellet meg, som lite samarbeidsvillig og konstruktiv. Men med all respekt å melde, samarbeidslinjen om vårt felles mål må være basert på dialog, vilje og evne til å lytte og ikke et sololøp. Hvis en av våre samarbeidspartnere har sovnet i timen, da må det være lov å vekke ham uten å bli stemplet som splittende.

Nå som vi har fått formelt konstatert at vi ikke har noen samling i nord er det desto viktigere at vi står samlet her hjemme om vårt felles mål. Derfor er det gledelig at ordføreren meldte i avisen at hans dør står åpen for alle gode forslag. Det demrer en dag for alle.

Nå skifter vi gir, håper jeg. Bodø Høyre skal i alle fall bidra med vårt, både nå, og når vi sitter med ordføreren etter valget. Bodø er en luftfartsby med lang og stolt historie og vi er den beste verten for Norges nye kampfly. Det må vi nå ut å selge enda bedre!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: