Eksplosivt strømbrudd

En eksplosjon i rensåsen gjorde verden brått mye større.

I morges var store deler av Bodø uten strøm. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men det Bodø jeg møtte var praktisk talt midlertidig satt ut av drift, ja nesten litt hjelpeløst.

At vårt teknologiske samfunn er sårbart hører man stadig vekk og det er nærmest for en klisjé å regne, men som mange klisjeer har den opphav i en eller annen form for virkelighet. Dagens strømbrudd gjorde klisjeen mer levende enn jeg egentlig hadde forestilt meg.

Jeg våknet uten strøm og alle selvfølgeligheter var nå for privilegier å regne. Hårføning utgikk (det stemmer, jeg bruker hårføner, det er effektivt og jeg har fortsatt tilstrekkelig med hår til at det er nødvendig) kaffe var utelukket, verken nettaviser eller e-aviser var tilgjengelig for å fortelle meg hva som hadde skjedd i verden, eller om trafoen som hadde eksplodert noen 100-talls meter lengre bort, og som også var årsak til at jeg var isolert og avskåret fra verden. Morgenskyllen ble utført i et romantiske stearinlyssatt baderom, tranen hadde rukket å bli varm.

I trappeoppgangen har jeg en hendig knapp som åpner døren for meg, det gjorde den ikke i dag. Jeg trykte resolutt på den gjentatte ganger, men den adlød ikke ordre. Etter noen koblinger i partiet mellom ørene slo det meg at det antagelig skyldtes strømbruddet. Jeg låste opp døren manuelt for første gang på hvem vet hvor lenge.

En ambulanse sto parkert ved inngangen i naboblokken. De skulle hente en eldre dame som trengte hjelp, men kom seg ikke inn fordi ringeapparatanlegget var ute av drift på grunn av akutt strømmangel. Fortumlet sto de og trykte på knapp etter knapp, kanskje i håp om at det skulle være noe reststrøm på en av de andre ringeklokkene. Det var det ikke. En eldre mann låste dem omsider inn og damen fikk hjelpen hun trengte. Takk og lov for at telefonene fungerte.

Bilen min går ikke på strøm og startet som alltid. Jeg parkerte min sedvanlige gangavstand fra kontoret (der unngår jeg p-avgift og ikke minst gir det meg en liten samvittighetsporsjon med mosjon som rettferdiggjør at det ellers tidvis blir lite trim i hverdagen.) Jeg begynte å gå mot sentrum.

Folk sto i kø ved P-automatene. De visste ikke at de «gikk på strøm,» og sto derfor desperat og trykte på knappene i håp om at noe skulle skje. Ingen syntes å stille seg spørsmålet: kanskje de er ute av drift?

Butikkene var stengte og det tumlet uvanlig mange mennesker rundt i gatene i jakt på åpne butikker med strøm. Synet av alle menneskene kunne nesten minne om dem man ser fra land hvor samfunnsordenen er gått i oppløsning og ingen vet fra eller til.

Jeg gikk inn i bygget hvor min arbeidsplass er. Det var lys i taket. Ikke alle var avskåret fra verden, tenkte jeg og anet håp. Jeg tok feil. Vi hadde lys i taket og varme i gulvet, men ikke nett-tilgang. Tre ulike nettleverandører leverer til bygget, men alle var satt ut av spill.

Vi kunne ikke starte arbeidsdagen. Den er utelukkende basert på nett-tilgang. Teknologien har gjort verden mindre, heter det, denne dagen føltes verden brått både stor og utilgjengelig, alt på grunn av en eksplosjon i rensåsen.

Vår virkelighet er i stor grad basert på kontakt med verden gjennom nettet, en dag uten nett blir fort en dag uten gjøremål for mange av oss. Etter å ha konstatert at jeg ikke ville lykkes i å nå noen på den andre siden av ledningene på kontoret, ga jeg meg i kast med å rydde lageret. Mitt første stykke fysisk arbeid på jobben min, på lenge.

Fremskrittet ligger i teknologien, sier et slagord, men det er bare når den fungerer….



Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: