Skiltet til toleransens avgrunn

Mangfolds-Norge kan ikke påberope seg å være tolerant og mangfoldig når toleransen er selektiv.

Jeg må innrømme at jeg har kviet meg fra å delta i debatten om Bådåddjo-skiltet. Ikke fordi jeg ikke har en mening om saken, det har de fleste, men fordi det synes som om uansett hva en sier vil det bli tatt ille opp i en aller annen leir. Mulig jeg finner meg selv sladdet med spraylakk litt utpå dagen etter at dette har vært i trykk. Hvem vet?

Først vil jeg si at enhver ordfører burde være ordfører for alle i en kommune, uansett om de har et eget skilt med et eget navn på ved innkjøringen til byen/kommunen (i dette tilfellet bare byen, av en eller annen grunn?) Jeg har stor sans for Tom Cato (FrP), men han burde ha ambisjoner om å bli ordfører for alle, ikke bare de som stemmer på han. Nok om det.

Hvem som drepte sitt første byttedyr og sov sin første natt på Bodø-halvøya er i grunnen ikke så interessant. Hvem som kom først og sist har liten betydning i et samfunn som vårt, det fordrer nemlig en sortering hvor de som kom først har en forrang. Det er lite forenelig med vårt varmt og bredt omfavnede ideal om likeverd.

Når en ser alle de negative reaksjonene mot skiltet og at folks åpenbart underliggende motforestillingene til samene vekkes fra dvalen, skjønner en at en har et alvorlig problem i mangfoldets Norge. Intoleranse slås hardt ned på i de fleste kretser når det kommer til innvandrere fra alle verdens hjørner, men ”vårt eget” urfolk virker det nærmest som det hviler en aksept over at en kan hate fritt. Det er legitimt å legge toleransen til side når det er samer saken gjelder. Det gjelder ikke alle, men det er fortsatt overveldende manges holdning. Merkelig.

Jeg for min del har hatt mange negative og positive opplevelser med samer. Jeg har for min del også hatt mange negative og positive opplevelser med andre nordmenn, afghanere, iranere, svensker, briter, tyskere, amerikanere, irakere, kurdere, somaliere osv. Listen er lang. Møter man forskjellige mennesker er det også merkelig nok slik at man ikke kommer overens med alle, men det er fordi vi først og fremst er ulike mennesker.

Samene har med tiden kommet i en særstilling Ikke fordi de er så spesielle, men fordi de har blitt gjort spesielle. Det har de først og fremst blitt av norske politikere. Først var de spesielle da storsamfunnet ikke kunne akseptere at de hadde egen livsførsel og man startet fornorskningslinjen, en av mange historiske forsøk på å viske ut virkeligheten og assimilere mennesker til å bli som en selv. Også da som alltid, feilslått og mislykket. Heldigvis.

Så ble de spesielle fordi norske politikeres samvittighet på vegne av befolkningen var så stor at begynte med det som har fremstått som en evig lang avlat for all vår grusomhet. Det med rette til å begynne med, men så gikk man for langt. Den som krever, skal få, den som intet krever skal også få. Og vil du ikke ha så må du ta i mot. Politikernes samvittighet har ført til at en har pumpet inn penger til alle tenkelige formål og ikke minst avgitt rettigheter som ingen andre mennesker i landet kan nyte godt av.

Problemet er ikke samene. Problemet er at norske politikere i sin storhet og godhet har stigmatisert samene og fordelsbehandlet dem så til de grader mye, at det har vekket vantro hos folk. Ethvert menneske som får en rettighet er tilbøyelig til å benytte seg av den, det er jo en rett, men får noen langt flere enn andre, og til og med på bekostning av andre, ja da er det dømt til å vekke oppsikt.

Norsk avlatspolitikk overfor samene er en politisk forskjellsbehandling som har foregått i beste hensikt, mens som dessverre har undergravd samenes stolte kultur og arv. Det er trist for alle.

Mangfolds-Norge kan ikke påberope seg å være tolerant og mangfoldig når toleransen er selektiv.

Så til skiltet. Det er flere som snakker urdu i Norge enn det er som snakker en variant av samisk, men de var tross alt ikke her ikke først, de kom jo sist! Men det burde vel ikke bety noe, de er vel like mye verdt, de? Noe eget skilt har de dog ikke, kanskje burde de få det?

For meg er det likegyldig hvor mange språkvarianter skiltene kommer med, det viktigste er at toleranse bygges mellom mennesker og ikke bare flagges i store symboler som skilt, offentlige dokumenter, monumenter, bygninger og annet tull.

Holdninger skapes av menneskers omgang med hverandre, ikke av hva som står på skiltet. Slik sett er det mye mer interessant å spørre seg hvorfor husverten for Bodøs eneste moské fraråder dem å henge opp et skilt hvor det står at her er det en moské? Det er en langt større utfordring.

Daniel Bjarmann-Simonsen

Høyremann i Bodø og alle andre tenkelige varianter av navnet

 

 

 

 

 

Advertisements

7 Responses to Skiltet til toleransens avgrunn

  1. Knut sier:

    Her er det bare å flytte fra byen før man blir infisert av disse holdningene som ser til å florere…

  2. Daniel sier:

    Skummelt, men ikke overraskende.

    • Knut Grøttland sier:

      Når man ser kommentarene under artikkelen på AN.no må man jo spørre seg om hva som har gått galt for disse menneskene… det slår meg at de som kommenterer antakelig er unge menn, som aldri har hatt noen konkrete konflikter med den samiske befolkningen. Jeg bodde i Bodø i 20 år før jeg flyttet, og kan ikke erindre noen form for konflikter på allment nivå. Tvert om, Samene i den grad de er synlige i Bodø lyser opp en ellers grå og kjedelig hverdag med sin fargesprakende og spennende kultur og levemåte.

      Hvor dette raseriet kommer fra er for meg et mysterium. Er omtrent de samme holdningene i kommentarfeltet som hos Amtmann Fries for 250 år siden. Regner med at neste steg blir skallemåling…

      • Daniel sier:

        Jeg tror du er inne på noe vesentlig her, uavhengig av hvem de er av kjønn og alder, så tviler jeg på at de fleste av dem har hatt noen konkrete konflikter. Det gjør det så enda mer bedrøvelig.

  3. Bra skrevet daniel. Jeg forstår argumentene, men mener du har glemt en viktig faktor. Kulturarven.

    Samisk språk er også truet, og er på FNs liste over truede språk, dette mener jeg er en offentlig oppgave å forsvare. At man faller inn under samelovens § 3, og da under forvaltningsområdet for samisk språk (som er debatten i Tromsø, en grumsete debatt også,)som jeg er for, må da være positivt siden man forsvarer en kulturarv.

    Ser poengene dine, og argumentende er gode, men jeg mener kulturarvargumentet strekker debatten lenger og gir en ny dimensjon.

  4. Daniel sier:

    Takk, Magnus.

    Det er et veldig godt poeng, som jeg hadde bedrøvelig lite kunnskap om. Mitt standpunkt er basert på ren ukvalifisert synsing (bortsett fra historiebiten da.)

    Den gjør nok det, og kanskje nettopp derfor står skiltet der i dag slik det også vil i fremtiden.

  5. Åge Thorsen sier:

    Det er en dårlig måte å ta til motmæle mot en sak en ikke er enig i ved hærverk. Om en skal ha samiske navn på et sted eller på annen måt bør være avhengigheten av hvor mange samer som bruker/bor i området. For meg ser det ut som om samisk plutselig er blitt populært. Burde ikke disse tingene vært gjort noe med tidligere? Hva da med andre grupper i samfunnet som langt fra er tilgodesett?
    Hvor mange kan uttale samisk? Ikke jeg, og sikkert mange med meg og da blir navnene kunstige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: