Solidarisk saldering?

Skjermet sektor må holdes utenfor konjunkturtilpassninger av arbeidsmarkedstiltakene.

Det er bedre tider i arbeidsmarkedet nå som finanskrisens virkning har avtatt og er på retur. I regjeringens statsbudsjett er det vedtatt at antallet tiltaksplasser skal kuttes. Store deler av kuttene kommer nokså overraskende i skjermet sektor.

NAV i Nordland varslet like før nyttår en reduksjon på 380 tiltaksplasser hvorav 200 av disse skal tas fra skjermet sektor. Dette har allerede vakt stor oppsikt og flere ordførere rundt om i fylket har mobilisert mot det som oppfattes som et anslag mot mennesker med nedsatt arbeidsevne, eller ”de svake,” om du vil.

Utslagene har allerede legemliggjort seg, for eksempel i Bodø hvor 93 arbeidsplasser forsvinner, og i Saltdal hvor 11 mennesker mister jobben sin. Og her skal det ikke være nødvendig å minne om dette ikke bare er tall, men mennesker. Mennesker som trenger særlig tilrettelegging og bistand fra fellesskapet.

Begrunnelsen for kuttene er den synkende arbeidsledigheten og at man anser det for å være for lite bevegelse fra skjermet sektor til vanlig arbeidsliv. Det stemmer, men det rettferdiggjør ikke å sende dem over i en meningsløs tilværelse på uføretrygd med verken opplevelsen av egennytte eller samfunnsnytte. Det er både usosialt, usolidarisk og særdeles lite gjennomtenkt

Nytteverdien av tiltaksplasser for mennesker med funksjonsnedsettelser kan ikke bare måles i kroner og øre, men også i menneskers egenverd, og følelse av kontroll over eget liv. Samtidig skal en ikke underslå at denne sektoren produserer mange nyttige varer og tjenester som kommer samfunnet til gode. Det i sum tiltak som tjener vårt felles beste.

Nå som arbeidsledigheten er synkende og finanskrisen på retur er det naturlig å redusere antallet tiltaksplasser. Men når kuttene rammer mennesker som ikke har vært utestengt på grunn av dette, men på grunn av sin nedsatte arbeidsevne, faller det på sin egen urimelighet. Skjermet sektor må holdes utenfor.

Dette er et brutalt anslag og et svik mot de svakeste i samfunnet, de som faktisk har det største behovet for fellesskapets hjelp. Det er i beste fall pussig at en regjering som har et uttalt mål om å ha flest mulig mennesker i jobb og økt tilrettelegging, nå velger å kutte over en lav sko for de som trenger det mest. Solidaritet kan nå altså også uttrykkes ved å bruke de svakeste som salderingspost i budsjettet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: