Funksjonshemmede i jobb?

Det offentliges hovedoppgave bør være å sikre rettigheter de som trenger de aller mest.

Fra 1.9.2001 startet Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet er prøveprosjekt med tilrettelagte arbeids- og utdanningsreiser for at funksjonshemmende ikke skal måtte takke nei til utdanning eller arbeid på grunn av manglende transporttilbud.

Prosjektet har vist seg svært vellykket og ført til at mange med funksjonsnedsettelser nå fungerer helt eller delvis i jobb.

Men lite har skjedd siden 2001, prosjektet har blitt videreført fra år til år, men aldri blitt gjort permantent. Dette medfører en betydelig uforutsigbarhet for brukerne, nettopp fordi det gjøres ulike bevilgninger over statsbudsjettene, noe som lett gjør ordningen til en salderingspost i stramme tider.

Ved sommertider i fjor var potten oppbrukt og flere måtte takke nei til jobbtilbud som et resultat av det. I siste time kom en ekstrabevilgning som opprettholdt ordningen. Det var bra, men mange hadde allerede takket nei til jobb, og den lange søkeprosessen måtte starte på ny. Det er ikke holdbart.

I NOU 2010:5 ”Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud,”  foreslår Holte-utvalget at det må vurderes å lovfeste denne rettigheten. Det er etter min mening et godt forslag.

Det er ofte forbundet med en viss risiko å skulle lovfeste rettigheter, og jeg på min side er en naturlig skeptiker til slike løsninger, da en ikke kan garantere at det finnes ressurser i fremtiden til å innfri alle lovfestede rettigheter vi opparbeider og forpliktet oss til. Men, skal mennesker med funksjonsnedsettelser kunne bidra til fellesskapet og til egen innsats for egenverd, må noen premisser være til stedet, en garanti om å komme seg på jobb er en av dem. Da må deres rettigheter prioriteres, og kanskje andre gi avkall på noe?

Det offentlige gjør i dag mye det ikke behøver, men en av dets primæroppgaver bør, etter min mening, være å hjelpe de som ikke kan forestå alt i egen hverdag selv. Det er jeg heldigvis ikke alene om.

Skal vi oppnå og ha et inkluderende arbeidsliv må vi kunne tilby de nødvendige tilbud for de grupper i samfunnet som ikke kan løse alle utfordringer på egen hånd. Å komme seg på jobben er slik utfordring. Derfor mener jeg at vi bør sikre funksjonshemmede bedre muligheter til å delta i arbeidslivet ved å lovefeste retten til utdannings- og arbeidsreiser.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: