Kulturkvartalet på Dama Di

"Inntekten er den halte hesten vi stadig forsøker å fôre liv i, mens utgiftene er hingsten en ser galoppere ut i horisonten med Kulturkvartalet i sadelen."

24. November hadde jeg gleden av å delta som publikum på Arena Bodøs andre debatt. Herligheten gikk av stabelen, også denne gangen, på en av Bodø fortsatt definitive utelivsskatter, Dama Di. Tema for kvelden var Kulturkvartalet.

Her var en god miks av kulturfolk, valgkampmotiverte politikere, stilletidene politikere og noen ansatte Kvartalsentusiaster. Alt i alt var det bare tilhengere tilstedet, men som innbyrdes var uenig om mye og mangt. Særlig brukermedvirkning sto i fokus. En del forsmådde kulturfolk ga uttrykk for sin følelse av å ha blitt oversett og ikke inkludert, dette ble raskt avvist av bl.a. en noe, i overkant aggressiv varaordfører, og en noe mer sindig ordfører. Ottar Olaussen var heller ikke nådig med kritikerne. Noe av dette kunne grense til ufin oppførsel i et offentlig fora, men er det pubdebatt så er det pubdebatt!

Et fokus som var stort sett fraværende i denne ”innholdsdebatten,” var økonomi. Bjørn Simensen, som er tidligere direktør i Den Norske Opera (jeg vet ikke hvilken rolle han har i prosjektet, men han er ikke å finne på nettsidene og koster sikkert dyrt), snakket om at man var kommet til et vannskille i debatten; en var gått fra eksteriør og om vi skal bygge, til hva byggenes kulturelle innhold skal være. Her er nok ikke FrP enig, skulle jeg tro. Kanskje siste ord ikke er sagt?

Jeg tillater meg å bruke Simensens analogi. For etter min mening er vi kommet til et vannskille mellom pluss og minus i kommunens økonomi. Inntekten er den halte hesten vi stadig forsøker å fôre liv i, mens utgiftene er hingsten en ser galoppere ut i horisonten med Kulturkvartalet i sadelen. Det venter fruktbare tider, må en tro.

Den siste tiden har partiene forsøkt å stable sammen alternative budsjettforslag for neste år, og redde mange av Rådmannens fornuftige og mindre fornuftige kuttforslag. Den økonomiske handlefriheten er ikke der, men likevel klarer de alle å skrape sammen noen kroner. Alt fra 17 til rundt 80 millioner ligger det på. Dette er altså den handlefriheten en får til når en legger godsiden til. Det er ikke mer en et par-tre promille av budsjettet. Det overlater lite til fantasien.

Bodø Kommune har en gjeld som nærmer seg 3.3. mrd. eller 66.000 per innbygger. Det er ikke småpenger, og gir en urovekkende høy gjeldsgrad. Faktisk så høy at vi fikk sterk kritikk for det og en særdeles lav score i kommunebarometeret. Vi ble slaktet på økonomi.

Men så sier Tord Berthinussen ved innledningen til debatten at vi er privilegerte. Og eksemplifiserer: Tenk å ha en million og bare må låne 240.000 tusen for å kjøpe huset? Vi får ha han unnskyldt, han er tross alt ansatt for å ”begeistre.” Men tenk om du hadde 3,3 millioner i gjeld, mange tunge utgifter i fremtiden, at du måtte bruke alle sparepengene dine og låne 240.000 ekstra for å få råd til å kjøpe en Villa du ikke engang har råd til å betale strømregningen for, og uten leieinntekter? Da hadde du tenkt deg om igjen.

Det finnes en fremtid der ute, mange av de som nå jubler for at den innebærer et Kulturkvartal av denne dimensjonen, er de samme som slipper store deler av regningen. 240-300 millioner i låneopptak er mye penger og vil alene belaste kommunen 20-30 mill i årlige renter og avdrag.

Det ble spurt fra kulturlivet hva det ville koste å leie herligheten, ordføreren mente det ikke var hans bord, og ga stafettmikrofonen til en av de andre begeistrerne. – Øøh, det er vi litt usikre på, men vi tror vi vil ligge på et ”differensiert gjennomsnitt av det som er vanlig i Nord-Norge.” Hva sa du? De vet altså ikke. Senere kom dette snittet frem, det viste seg å ligge langt høyere enn det de fleste ventet, og det var dessuten anslått å ligge over dette snittet. Heldigvis har vi jo en så romslig kommuneøkonomi at vi kan jo bare hente det derfra.

Jeg er for et kulturkvartal, men jeg vil ha det innenfor realistiske rammer uten, ”Øøh jeg vet ikke anslag” på driftssiden. Skal en drive å resirkulere kommunale tilskuddskroner fra fattige organisasjoner i et alt for dyrt kulturbygg blir det eneste pulserende ved det gjeldsgraden. En lammende puls, med andre ord.

En kan starte med å skalere prosjektet ned slik at en ikke binner kommuneøkonomien opp i mer gjeld, det har vi ikke råd til. Kuttene kommer allerede på løpende bånd, i fremtiden blir de flere og hardere. Det vil gjøre vondt uansett hvem som foretar dem.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: