Til kamp mot misforstått vern!

Det kan virke som at disse unge og engasjerte, men akk så kunnskapsløse jentene, blir lyttet mer til enn vi som faktisk bor i områdene som stadig underlegges vern og restriksjoner.

I mai i fjor ble Lomsdal-Visten nasjonalpark åpnet med brask og bram. Med det var omtrent halvparten av Vevelstad kommunes areal vernet. Det er ikke småtterier, tør jeg påstå.

Slike verneinngrep vedtas over en lav sko av velmenende Oslopolitikere og politisk motiverte byråkrater (særlig i DN) med en geografisk bevissthet og forståelse på linje med den menneskeheten hadde da jorden fortsatt var ansett for flat å være. Ja, det er faktisk ingen overdrivelse å slå fast at vernetrangen er et resultat av kunnskapsløshet – eller i beste fall en betydelig kunnskapsfortrengsel – kanskje helst en dårlig kombinasjon.

Mot de fleste av våre lokalpolitikeres vilje underlegges vi stadig mer vern her i fylket. Som kompensasjon for tapte inntekter, tapt verdiskaping, tapte arbeidsplasser og stadig flere flyttelass ut av kommunene, får noen ”heldige” kommuner kompensasjon i form av penger. En fratar altså i første vending livsgrunnlaget til folk, for så hente penger fra områder som fortsatt får skape verdier som et subsidiært plaster på såret – i stedet for å la oss bruke og utnytte ressursene våre og bidra til å skape verdier og velferd.

Verneoffensiven er et anslag mot den private eiendomsretten og det lokale selvstyret. I en tid hvor økt verdiskapning er vår viktigste suksessfaktor for fortsatt god velferd, kan en spørre seg om verneligaen i det hele tatt ser annet enn sin majestetiske ”godhet” når de legger øde hele landsdeler ”til fordel for fremtidige genereasjoner.” Det handler om egne prinsipper, ikke fremtidige generasjoner.

Vassdragsvern, marint vern, nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, artsfredning, vern av enkeltobjekter, fortidsminner og laksefjorder er alle eksempler på uliker typer vern som har fått en skremmende utbredelse. I tillegg kommer arealplaner fra ”overkommunen” fylkeskommunen på toppen. Det blir ikke fart på mer av Nordland av slikt!

Uansett hvor jeg reiser hører jeg de samme beklagelsene over verneovergrep i alle tenkelige former med ditto begrunnelser. Det være seg fagforeningsfolk, landbrukere, selvstendig næringsdrivere i alle næringer, hyttefolket, osv. Folk i nordland må snart børstes støv av, for vi begynner å minne farlig mye om et museumslandskap her nord, hvor vi, befolkningen, er prisgitte den tvilsomme ære å være utstillingsgjenstander for treklemmende turister fra indre oslofjord og andre fabulister. Det er ikke et skrekkscenario vi kan leve med.

Vern gjennom bærekraftig bruk er fornuftig vern. Vern skal ikke være en absolutt tilstand med altomfattende forbud mot bruk. Vern er en gradert forvaltning som sikrer naturverdier og verdiskapning – hånd i hånd. Vern bør være en kontinuerlig tilstand som stadig bør tas opp til evaluering og tilpasning.

Vern gjennom bruk – ikke vern og fjern all bruk: burde være et gjennomgående mantra i fremtidens areal- og miljøforvaltning. Med dagens verneregime fjerner vi eksistensgrunnlaget for en av de viktigste motorene i norsk økonomi, vårt eget fylke, Nordland. Dette er en kamp vi bør stå samlet om å slåss for, skal vi også være det i fremtiden.

Nordlandsbenken, fylkestinget, by- og kommunestyrene, interesseorganisasjonene, fagforbundene, befolkningen, alle må vi tale en klar stemme i mot den utviklingsfiendtlige vernetrangen, før den fratar oss livsgrunnlaget. For det vil den.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: