Dyrt å være fattig

På grunn av våre eldres behov for rullatorer og andre hjelpemidler, har vi ikke råd til å forsvare oss, skal vi tro Forsvarsdepartementet.

28. september kunne man flere steder lese at både forsvarssjef Harald Sunde og den påtroppende generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, sier Forsvaret ikke trenger mer enn én kampflybase. Det gjør at lokaliseringskampen tilspisser seg.

Forsvarsdepartementets nye statssekretær, Roger Ingebrigtsen, mener uttalelsene veier tungt og at det er overhengende sannsynlig at det blir slik, men presiserer at det på ingen måte er avgjort. Godt er det.

Det er åpenbart at forsvarssjefen og hans nye generalinspektør tar signalene om magre budsjetter på alvor, for jeg kan ikke tenke meg at de er bekvem med en enbaseløsning rent militærstrategisk. Skal norsk forsvarspolitikk handle om reelle forsvarsevne, ville det vært hyggelig om man evnet å tilføre forsvaret de ressurser de har behov slik at de faktisk kan utføre sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte. Det gjøres ikke i dag. Det er en sannhet forsvarsledelsen antagelig ville bifalt, hadde det ikke vært for at det kan straffe seg fra politisk hold.

Forsvarssjefen burde flytte ut av departementet og i langt større grad fristilles fra det politiske og byråkratiske miljøet, og utelukkende basere sine uttalleser på militærstrategiske forhold. Det er åpenbare politiske undertoner i budskapene han formidler i dag, det burde det ikke være. Politikere og byråkrater bryr seg først og fremst om tall, ikke forsvarsevne. Da burde forsvaret hatt anledning til å snakke et annet språk. Synd det ikke lønner seg.

Ingebrigtsen bekrefter mine påstander med å minne om at ”eldrebølgen også vil ramme Forsvarsbudsjettet ved at eldreomsorgen vil koste og kreve en stadig større del av nasjonalbudsjettet.” Det er ikke måte på hva våre eldre skal beskyldes for å stå bak, denne gangen går de på forsvarsevnen løs.

Skal en tro FD vil altså alderdommens svøpe koste oss friheten, skulle vi rammes av krig. Men kanskje det demrer en dag, også for våre sentrale myndigheter. Da er ikke forsvar en salderingspost og våre eldre ikke en belastning, men en ressurs. Et opphav vi skal være stolte av.. Det finnes ingen respekt i ta deres helse- omsorgs- og pensjonsbehov til inntekt for en hver merkverdig politisk prioritering en måtte forville seg til å gjøre i mektige departementskontorer. Det er både historieløst og uverdig.

Det er øyensynlig fortsatt ingenting som er så dyrt som å være fattig. Heller ikke for vårt stakkars kongerike. Kongens klær i henges i alle fall snart på knaggen, ser det ut til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: