Kulturkvartalet – et pengesluk

Mastrodont? - I alle fall veldig dyrt.

Odd Willy Hansen (SV) skriver i AN torsdag 16. september en rørende forsvarstale for Kulturkvartalprosjektet i sin nåværende form. Særlig forsøker han å rettferdiggjøre regningen på vår nye storstue. Og det er nettopp den siden av prosjektet som er interessant.

Jeg tror at de av oss som mener noe om prosjektet kan deles inn i tre hovedgrupper, de som er mot uansett, de som er for uansett og sånne som undertegnede, som er for, men ikke i sin nåværende form, omfang og størrelse (herunder finner vi også de som er mot utelukkende pga. utseende.)

Odd Willy mener oppriktig det er forsvarlig å bruke alle kommunens sparepenger og dessuten låne 250-300 millioner kroner på vegne av borgeren, for å realisere prosjektet. Han har øyensynlig ingen betenkeligheter med å sende skattebetalerne en regning for å betjene kapitalkostnadene på 20-30 millioner i året, en regning som kommer i tillegg til driftskostnadene. Driftskostnadene foreligger det ikke noe realistisk anslag på, men noen titalls millioner her også, må en påregne. Det blir fort dyrt nå man skal være storkar.

En ting er altså selve investeringen, noe annet og ganske verre er driften, den er åpnbart ikke en debatt forkjemperne er bekvem med, de har verken svar å komme med ei heller lysten til å finne dem.

Kulturkvartalet er et kjempeprosjekt, men det burde realiseres med reduserte rammer og med betydelig endringer i innhold. Kultur koster penger og det er verdt det. Men en må også være i stand til å skaffe til veie pengene, og da ikke ved for eksempel økt eiendomsskatt. Men kanskje ved å slippe næringslivet inn og sørget for at kvartalet faktisk generer inntekter og ikke bare utgifter. Jeg minnes ”Storstueprosjektet” fra 2001/2002, kvartalet som ble presentert da kostet en 1/4–del av dagens (2010-kroner) og opererte med netto overskudd i driftsbudsjettene (musikk i mine ører.) Det er ikke innen rekkevidde med dagens Kulturkvartalprosjekt.

Odd Willy forsvarer størrelsen på investeringen og sammenligner det med ”Kilden-prosjektet” i Kristiansand som vil koste svimlende 1.6. mrd. kroner – 420 mill. mer en vår lokale herlighet – og tar størrelsen på deres satsing til forsvar for eget vanvidd.

Vel, det er noen vesentlige forskjeller mellom Kristiansand og Bodø, som gjør prosjektene praktisk talt ikke sammenlignbare. Bodø har dårligere driftsresultat, mer gjeld, og mer lånefinansiering via bank. Dette betyr i praksis mindre økonomisk handlefrihet, og gjør at dette følgelig blir et spørsmål om hvor mye som er forsvarlig å bruke på kulturhus, når vi vet at vi har en stor gjeldsbyrde å betjene og samtidig har store utfordringer i helse- og sosialsektoren fremover.

Dessuten består Kristiansand-regionen av nabokommunene Søgne, Songdalen, Iveland, Vennesla, Birkenes og Lillesand og har til sammen 120.000 innbyggere som publikumsgrunnlag i praktisk nærhet. Salten har optimistisk regnet 70.000 mennesker, men betydelig lengre geografiske avtander, noe som nok reduserer dette tallet drastisk, regnet om i potensielt publikumsgrunnlag.

Men misforstå meg rett. Jeg vil gjerne ha et kulturkvartal, men jeg kunne også tenkt meg en bærekraftig kommuneøkonomi. Det betyr at en kanskje må skalere prosjektet ned til et fornuftig nivå som økonomien tåler, slik at vi også i fremtiden har råd til både skole, omsorg og kanskje til og med en asfaltspleis?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: