Inntrykk fra ONS 2010

ONS 2010 (Offshore Northern Seas) er verdens nest største oljemesse. En fantastisk opplevelse!

Nylig gikk verdens nest største olje- og gasskonferanse, ONS 2010, av stabelen i Stavanger. Her møttes over 40.000 mennesker fra aller verdens selskaper, politikere og mange flere. Selv hadde jeg gleden av å forville meg sørover for å møte verdens viktigste næring, det ble minneverdig og lærerik påminnelse om hva de betyr for oss.

Olje- og gassnæringen er grunnlaget for velferdsstaten Norge, ikke under noen omstendighet ville vi kunne nyte godt av så mange offentlige ordninger hadde det ikke vært for våre prisgitte ressurser under havbunnen. Intet politisk parti ville kunne vedta sosiale reformer av et slik omfang Norge har gjort, uten oljepenger. En ubehagelig sannhet, som for tiden jobber mot oss.

Innen få år vil norsk produksjon være halvert, samtidig går vi en eldrebølge i møte hvor vi halverer antall skattebetalere per pensjonist. De offentlige utgiftene galopperer og sittende regime viser liten vilje til å gjøre de nødvendige prioriteringene, all den stund de kan pumpe oljepenger inn i økonomien. På sikt er det ingen bærekraft i dette. Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen mener eldrebølgen vil koste langt mer enn hva Norge har tjent på oljen, og ser med bekymring på at politikerne likevel fortsetter å lage dyre velferdsløsninger. Han frykter Norge med dagens inntektsvekst kan ende opp som Hellas. Det er ikke utenkelig.

Det er et politisk ansvar å slutte å forlede folk til å tro at Norge har en nærmes uttømmelig oljeformue som kan løse alle problemer. Dette er stort sett penger som er bundet opp i fremtidig pensjonsutgifter. Vil vi ha en fremtid med dagens velferdsnivå må en investere og skape mer verdier.

Oljenæringen sysselsetter en kvart million mennesker og tilfører fellesskapet enorme verdier. Så mye som hver sjette offentlig brukte krone, er en oljekrone. Norge er en oljeøkonomi, det vil vi være i mange tiår fremover. Fremtiden er fornybar, men skal vi noen gang komme dit må vi ha midlene til å investere i forskning og utvikling av denne – så langt – lite lønnsomme næringen. Fornybar energi er ingen bærende næringsvei for Norge på kort sikt, derfor kan en heller ikke sette foten ned for næringen som i dag bærer vårt samfunn på sine skuldre.

Oljenæringen har behov for en mer satsing på petroleumsforskning, slik at den kan fortsette å utvikle teknologien for mer sikkerhet og mer effektivitet. Høyere utnyttelse av eksisterende felt og åpningen av nye felt er avgjørende skal Norge kunne fortsette å høste frukter av oljeresurssene. Det krever politikere som setter landets beste høyere enn egne prinsipper.

På lang sikt vil teknologioverføringer fra en av verdens mest teknologi-intensive og avanserte næringer være avgjørende for utviklingen av de gode fornybare løsningene. Kombinert med verdiene som skapes vil man ha både kapital og teknologiske forutsetning for å skape en fornybar fremtid. Marginaliserer man sektoren nå, vil kompetansen og kunnskapen med tiden forsvinne utenlands til områder det er produksjonsmuligheter. Det vil være et enormt tap for Norge.

Når Storbritannia og kontinentet skriker etter norsk gass for å dekke sine energibehov og for å erstatte den svært så forurensede kullkraften, når en ser ringvirkninger som oppsving i næringslivet, nye arbeidsplasser og utviklingsoptimismen på Aukra, i Sandnessjøen og i Hammerfest, m.fl., kan en spørre seg hvor solidariteten for folket til motkjemperne av denne næringen egentlig sitter.

Eventyret fortsetter i nord. Med undervannsinstallasjoner som er overtrålbare og ikke kommer i konflikt med fiskeriene, med en teknologi- og sikkerhetsstandard på verdenstoppen, med en sokkel som tvinger frem ringvirkninger i form av ilandføring m.m. skal også Nord-Norge få ta del i landets vakreste eventyr gjennom tidene.

Fremtiden er fornybar, men skal vi komme dit kan vi ikke kvele utviklingen ved fødselen, og det gjør man hvis man river bort grunnlaget for å komme dit. Det grunnlaget sitter i å bygge videre på det vi har. For å bli petro-uavhengig må en være petro-avhengig en stund til, om en liker det eller ikke. Sier en nei til olje- og gassutvinning sier man ja til velferdskutt. Det blir konsekvensen, får motstanderne det som de vil.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: