Forby omskjæring av gutter?

Omskæring er ikke bare en perifer diskusjon, for noen er den en smertefull realitet.

Gutter som blir omskåret, påføres helt unødig lidelse og risiko, mener Rådet for legeetikk og ønsker derfor å forby omskjæring i Norge. Det er ikke uforståelig sett fra et medisinsk og etisk ståsted. Fra et religiøst derimot blir debatten fort vanskeligere. Eller blir den nå egentlig det?

På den andre siden hevder generalsekretæren i Islams Råd, Shoaib Sultan at dette ikke kan sammenlignes med omskjæring av jenter, og understreker at det er viktig religiøs tradisjon, både for muslimer og jøder. Han slår også fast at foreldre har rett til å oppdra barna i sin tro og hva det måtte innebære. Dessuten er det slik, ifølge Sultan, at foreldre tar mange beslutninger som har stor påvirkning på barns videre liv. Det siste er ikke vanskelig å si seg enig i.

Tro er av mange oppfattet som et samfunnstrekk som tegner primitive referanser til det “usiviliserte” samfunn, og at stor religiøs innflytelse kan på mange måter anses for å være det fremste uttrykk for underutvikling i et samfunn.. Det er etter min mening en noe bastant slutning, men at den har noe for seg, det kan jeg ikke underslå.

Religion er menneskelig organisering av tro, mens troen i seg selv er et høyst personlig anliggende, etter min mening. Det eneste tegnet på underutvikling ved religiøse utdøvelse er om en praktiserer den med et blindt øye til samfunnsutviklingen, og konsekvent fremholder elementer i de respektive religioner, som i datiden hadde sin relevans, men som i dag er særtrekk samfunnet ofte ikke kan tolerere. Med andre ord ting vi i dag ikke kan identifisere oss med og som bryter med individets suverenitet og integritet.

Religion vil alltid på noen områder kunne havne i den situasjon at dens form og innhold kan stå i direkte konflikt med våre universale verdier. I slike situasjoner blir det alltid et spørsmål om avveining. I spørsmålet om hijab for eksempel, burde religion og trosfriheten seire og samfunnet bør ikke forby det. I andre og mer kontroversielle spørsmål må det alltid være en hovedregel at religionsfriheten alltid må vike på bekostning av individets ukrenkelige rettigheter, også på vegne av unge individer.

Sultan hevder at det er foreldres rett til å velge å oppdra i egen tro. Jeg på min side mener det er barnas mangel på en rettighet fra å unngå å bli offer for en slik foreldrerettighet som er essensen. Men all den stund foreldre kan oppdra barn i egen tro, noe de alltid vil, da det er en sak som ikke angår storsamfunnet, må en likevel kunne regulere hvilke ritualer og tradisjoner som holdes i hevd ved fysisk praksis, som for eksempel omskjæring.

Foreldre tar mange beslutninger på vegne av sine barn, og er de i tråd med loven er tilsynelatende alt i orden. Beslutter foreldre å omskjøre et guttebarn med utgangspunkt i egen tro, er det ingen lov som nekter dem det. Men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke burde være det.

Noen beslutninger foreldre tar er dårlige beslutninger, andre er enda verre, dårlige og irreversible. Omskjæring er en slik. Når en omskåret gutt er gammel nok å avgjøre egen tro selv, burde ikke hans tros- og religionsfrihet være reell? Naturligvis burde den det, men om noen krenket den på et tidligere tidspunkt på en slik måte at han vil være merket for livet av en tro han ikke har valgt selv, og kanskje til og med velger bort, er den ikke lenger reell.

Å stikke nesen i religiøse spørsmål er alltid en vanskelig affære, og det er mulig jeg gjør meg veldig upopulær ved å skrive dette, men likevel må en i noen tilfeller ta bladet fra munnen og slå fast hva en mener samfunnet bør gripe inn i og ikke. Jeg er generelt skeptisk til at staten skal kunne regulere og gripe betydelig inn i folks hverdag, men i dette spørsmålet som i abortspørsmålet handler det om å verne om de som ikke kan verne seg selv.

Burde omskjæring av gutter forbys? Det er ingen prinsipielle forskjell mellom omskjæring av gutter og jenter, og slik sett burde heller ikke lovverket være annerledes. Vil en slik lov fungere? Til dels vil den det. Guttebarn undersøkes under helsekontroll og en kan derfor avdekke en eventuell omskjæring. Om det da er hensiktsmessige å straffe foreldrene er jeg mer i tvil om, det vil tross alt ramme barnet også. Skal en forby omskjæring først og fremst for å gi et klart signal fra samfunnet hvorvidt vi godtar at foreldres trosfrihet overgår barns? Jeg er ikke fremmed for tanken.

Advertisements

2 Responses to Forby omskjæring av gutter?

  1. Sigrun sier:

    Hva med en aldersgrense på 15 år, som er alderen da barn har lov til selv å velge religion?

  2. Daniel sier:

    Ja, jeg mener på ingen måte, om en skulle gå så langt som å forby, at det skal forbys generelt. At dette kan være et valg ved 15 år er en interessant løsning, selv om det fortsatt er en alder hvor en kan utøves tungt press på av foreldre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: