Borgerlig kakebaking

En kan skape flere av disse, skatter man mindre og lar de mingle.

”Å tro at et samfunn kan skatte seg til velstand er som å tro man kan stå oppi en bøtte og løfte seg opp etter hanken,” sa Winston Churchill. Det burde de rødgrønne ta lærdom av når de nå ymter frempå om å heve skattenivået for å dekke inn eget overforbruk. Det er faktisk slik at økte skatter, om enn så god intensjonen for å øke dem er, kan fungere stikk motsatt av hva man ønsker.

Tanken om at økte skatter løser problemet med økte utgifter, er basert på en forestilling om at økonomien er en konstant størrelse, og at man kun har en gitt og begrenset mengde ressurser å fordele. Det er den ikke, økonomien er en dynamisk størrelse som kan påvirkes og stimuleres i betydelig grad til å det omfang en tilstreber. For eksempel ved at den blir større, altså at den vokser, da blir det mer å fordele. Det er kanskje ikke så dumt når vi faktisk trenger mer.

Når vi blir færre skattebetalere per pensjonist, økes ikke effektiviteten med å beskatte de samme skattebetalerne mer, snarere tvert i mot. Dette skattejaget har skremmende referanser til statlig rovdrift på menneskelige ressurser. Et særpreg som ikke kjennetegner moderne vestlig demokratisk tradisjon.

Velstand og velferd gjøres mulig gjennom vekst og verdiskaping i privat og offentlig sektor. Økte skatter tar penger ut av de verdiskapende kjedene og hindrer at disse kunne blitt investert i å bake den velkjente samfunnskaken større les. økonomien. Slikt blir det fort mindre velferd av.

Da er det bedre å la mer penger ligge igjen hos bedriftene og folk, slik at pengene kan investeres, nye arbeidsplasser skapes, skatteinntektene økes og følgelig at velferden kan sikres. Mens de rødgrønne vil bake den samme kaken om igjen og spise mer og mer av den for hvert år som går, vil Høyre rett og slett bake kaken større, slik at alle kan spise mer.

Det er en sammenheng mellom skatt og velferd, men ikke slik de rødgrønne fremstiller den. Sammenhengen er ganske enkelt at enhver form for urimelig beskatning vil kunne føre til at en taper fremtidige verdier som aldri lar seg skape på grunn av beskatningens kvelende effekt. Verdier som med andre ord aldri kommer fellesskapet og velferden til gode.

Økt skatt gir kanskje mer inntekt i en kortere periode, men på sikt vil skatteskjerpelsene drepe initiativlysten og fjerne incentivene for å starte og drive virksomheter. Slikt blir det særdeles få arbeidsplasser og skatteinntekter av. Hva skal da finansiere velferden?

”Man kan gå seg vill i sterk medgang så vel som i sterk motgang”, sa den norske sangerinnen Anne Lise Berntsen. Det er en advarsel til så vel et Høyre i medgang som en rødgrønn regjering i motgang, som åpenbart har gått seg vill i ”skatteparadiset” et sted. (Selv har jeg kanskje gått meg vill i eget hovmod….?)

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: