Han var av afrikansk opprinnelse…

Mannen som i helgen utsatte en som står meg nær for blind vold på åpen gate. Han kom overraskende, som fra intet og slo henne i hodet, hun skrek, ingen hørte henne denne natten. Han kastet henne i en grøft og sparket henne i skrittet, i magen, mer husker hun ikke. Hun besvimte og ble liggende bevisstløs i en tilfeldig grøft mens regnet trakk inn i klærne og smerten våknet til livet og fylte henne med frykten for det verste. Jeg var ikke der, jeg kunne ikke hjelpe henne.

Hun jeg forteller om er mor til mitt barn. Det gnager på meg som en mare at jeg ikke kunne gjøre noe for å forhindre det som skjedde. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg var der, eller om jeg treffer denne mannen i dag. Jeg tror ikke jeg vil vite det.

Det var de lengste timene i mitt liv, da jeg satt der på legevakten og fryktet hva mer denne mannen kunne ha gjort mot henne. Hadde han forgrepet seg mot henne, hadde han gjort noe som ville henge ved henne til slutten. Var hun et ”ødelagt” menneske?

Klokken gikk sakte, spørsmålene flere og flere, jeg svettet i håndflatene og gråt inni meg. Jeg kokte over av hat, jeg sank ned i sorg. Intensiteten lar seg knapt beskrive. Jeg kunne ikke gjøre noe.

Hun var ikke blitt voldtatt, jeg gråt ikke inni meg lengre, jeg kunne ikke holde det inne. Kraftig forslått, men fysisk sett var hun kommet greit ut av det. Hva som foregår i hodet hennes kan jeg fortsatt ikke forstå, bare akseptere at det vil ta tid å bearbeide. Frykten for verden utenfor omslutter henne som et fengsel. Hun kan bare ikke gå ut med barnet i vognen. Hvem vet hva som venter der ute?

Jeg har i varme ordlag hele min politiske karriere prediket toleranse og forståelse for de menneskene vi forsøker å hjelpe ved å ta dem imot med åpne armer. Jeg har hele tiden snakket om minoritetenes minoriteter, at det er disse ”unntakene” som skaper blesten, men at den gjengse ny borger ikke kommer hit for noe annet enn et bedre liv for seg og sine. Det tror jeg fortsatt på.

Å kommentere andres skjebner i politiske budskap er en relativt overfladisk øvelse, som er ganske enkel og som lett kan få en selv fremstilt som et godt menneske. Når jeg er en del av en skjebne kommer den vanskelige øvelsen, mente jeg det jeg en gang så tolerant sa?

Norges borgere er ikke elementer i et multikulturelt eksperiment. Med det mener jeg at det er et politisk ansvar å ikke ta lett på utfrodringene med store asylstrømmer med traumatiserte mennesker fra vidt forskjelleige kulturer. Det er et politisk ansvar å se til at systemene er på plass, slik at vi som allerede bor her kan føle oss trygge og likevel ønske å hjelpe de som trenger det.  

Jeg vet ikke hvem denne mannen er, eller hvilke bakgrunn han har, men en ting er jeg rimelig sikker på, han har en bakgrunn vi ikke kan forstå. Ingenting i hans forhistorie kan rettferdiggjøre det han gjorde, ingenting kan stille han uskyldig i rettferdighetens lys. Likevel tvinger en tanke seg frem hodet mitt. Fikk denne mannen psykriatriske oppfølging da han kom til Norge, fikk han den hjelpen han trengte for å ikke skade seg selv og andre? Jeg tviler. Han hadde antagelig ikke krav på det. Ingen asylsøkere har det, med mindre behovet er akutt. Det er ikke nok.

Jeg vet ikke hvilken risiko jeg løper ved å skrive dette, men jeg gjør de allikevel. Fordi jeg vil at du som leser det skal huske at det finnes nyanser og at det finnes forklaringer som gjør det vanskelig å dømme generelt, og at vi må tvinge oss til og fortsatt tenke i entall. Slik at de som kommer hit for et bedre liv ikke rammes av en generell vrede som skaper hat og fordommer, fremmedfrykt og intoleranse.

Bryter en ny borger vårt samfunns lover, ja da bør vedkommende største frykt ikke være at vi skal fengsle ham, men at vi sender han ut og nekter han å komme tilbake. Det er vårt sterkeste straff, den må vi bruke for dem det gjelder. Samtidig som vi ikke må la oss blende av enkeltpersoners handlinger. De representerer bare seg selv og ikke alle de andre som samvittighetsfullt bidrar til at Norge er det flerkulturelle, gode og mangfoldige samfunnet det er, og for all fremtid skal være.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: