Hekkende hubro og hønsehauk

Miljørasjonalisme er ikke et begrep, det burde det kanskje være, for miljøfanatisme er destruktivt og næringsfiendtlig.

Oppdrettsnæringen er en av Norges viktigste næringer, i 2009 eksporterte næringen alene for hele 26 milliarder kroner. Nordland er Norges største eksportfylke av laks og vi er en av motorene i norsk økonomi. Verdiskapningen som skjer her legger grunnlaget for de velferdsgodene vi aller nyter godt av.

En av de bedriftene som bidrar til denne verdiskapingen er Salten Aqua på Fauske. Da jeg besøkte dem tidligere i vår, fikk jeg bekreftet min bekymring for at den rødgrønne vernetrangen er i ferd med å kvele livsgrunnlaget i fylket vårt.

Salten Aqua er en betydelig bidragsyter til verdiskapningen i Nordland, de har 83 årsverk, og kjøper varer og tjenester for svimlende 366 millioner noe som bidrar til 430 årsverk hos norske leverandører. Den direkte og indirekte skatteinngangen deres virksomhet medfører måler seg til 148 millioner i året.

148 millioner er et nok så uforståelig tall for de fleste av oss, så for å sette det i perspektiv kan en bryte det ned til mer forståelig verdier. 148 millioner skattekroner kan for eksempel brukes til å finansiere 280 årsverk i offentlig sektor, 184 sykehjemsplasser eller 1111 barnehageplasser.

Det sier seg selv at dette er viktige verdier for samfunnet vårt, og man skulle tro at sier seg selv at myndighetene skal strekke seg i det lengste for å legge til rette for at næringsaktører ønsker å etablere og drive sin virksomhet i Norge. Jeg og kanskje deler av dere som leser mener det, men det gjør ikke de rødgrønne. Den rødgrønne vernetrangen er i ferd med å legge mer og mer av fylket vårt under vern, et vern som kveler forutsetningene for å ta hele fylket i bruk.

Salten Aqua har blitt forhindret i utallige prosjekter på grunn av vern i ulike former. Vern av enkeltarter er kanskje den mest kuriøse. De har bl.a. blitt nektet å legge et vannrør på grunn av et par med hekkende hubroer øverst i et vassdrag. Likeledes har en lavart, elvemuslinger, hønskehauk, storlom og blomster alltid trukket det lengste strået.

Vassdragsvern, marint vern, nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, artsfredning, vern av enkeltobjekter, fortidsminner og laksefjorder er alle eksempler på uliker typer vern som har fått en skremmende utbredelse og et farlig permantent innhold.

Det er viktig å ta vare på miljøet og naturen, men det er en vesentlig forskjell mellom å legge et område øde, og det å ha en balanse mellom bruken og vernet.

Å forvalte naturressurser handler ikke om å legge områder øde under vern, men å finne gode fellesløsninger som ivaretar flere behov, løsninger som tillater BRUK og vern. Her har miljøfanatikere både i politikken og forvaltningen ett og annet å lære.

Det er rett og slett sørgelig at en næring som lovprises i alle festtaler snart ikke har områder å drive på – ikke på grunn av konkurranse, men på grunn av velmenende, men misforstått bruk av vern.

Forstå det den som kan.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: