Maktens narrespill

I forrige uke kunne vi lese at kommunerevisjonen har slått fast at saksbehandlere i Bodø Kommunen, i forbindelse med saksutredningen av Østre Skolepark, har tilbakeholdt og moderert vitale opplysninger i saksfremlegget. Innsigelser fra Fylkeskommunen og Fylkesmannens mistet sitt meningsinnhold og beslutningsgrunnlaget våre folkevalgte satt igjen med var altså manipulert.

Rådmann, Svein Blix, legger seg flat og vil ta lærdom, FrP roper etter blod og ordføreren mener ingenting om saken. Alle har handlet som forventet. Men hva mener folk – byens borgere?

Mitt inntrykk er at de fleste ønsker at det skal få konsekvenser for de personer er involvert i det som tilsynelatende er bevisst unndragelse av opplysninger for å fremskynde saksbehandlingen. Vi vil nok aldri få vite hvor mange mennesker som har vært involvert, og antagelig vil ingen møte represalier. Her er det nok for mange hender på rattet som vil samme vei.

På den andre side er det en del som setter pris på en effektiv administrasjon som går sine egne veier for å styrke kommunen – på tross av det demokratiske underskuddet dette gir.

Jeg for min del finner det høyst kritikkverdig og svært graverende at en saksbehandler har latt seg forlede til å ta seg slike friheter. Våre folkevalgte er fritidspolitikere og har ikke mulighet til å etterprøve de opplysninger de får fra administrasjonen, de må stole på det de får fremlagt og de svar administrasjonene kommer med ved ev. spørsmål.

Dette tillitsforholdet legger mye ansvar på administrasjonen dets leder og ikke minst på vår høyeste politiske leder, ordføreren. I.h.t. kommuneloven er det riktignok rådmannen som er ansvarlig for at det finner sted en forsvarlig saksutredning, men dette underslår ikke det faktum at det er ordføreren som har dagsordensmakt. Det er han som setter sakskartet for så vel formannskapet som bystyret.

Rådmannen og ordføreren skal ha tett dialog og ordføreren er forpliktet til stille de kritiske spørsmål han måtte ha til de saksfremlegg rådmannen går god for. Jeg tviler ikke på at ordføreren tar denne oppgaven på alvor, men ser fortsatt nødvendigheten av at han kommer på banen og svarer folket i en sak som denne. Det holder ikke å skyve rådmannen foran seg. Saken har nådd det politiske nivå, det krever at den også svares for politisk.

For ordens skyld, kunne jeg tenkte meg svar på følgende:

1. Hadde ordføreren god kjennskap til de 5 sakene og handlet han i god tro da han satte de på dagsorden?
2. Hva mener ordføreren er årsaken til at antallet saker med kritikkverdige forhold er så høyt?
3. Har ordføreren tillit til administrasjonen dets saksbehandlere og øverste leder, rådmannen?
4. Hvilke konsekvenser venter den/de som er involvert i saken?

Man kan bare spekulere i hvor dypt saker som dette stikker. Erfaring tilsier at mye makt ofte er fordelt på få hender, og at de samme hendene gjerne er gode venner og i alt for mange tilfeller møter hverandre på hver sin side av bordet. Resultatet er at folk aldri får svar og nye rutiner gjerne medfører at man trår mer forsiktig neste gang en ønsker å manøvrere seg forbi uønsket innblanding og andre hinder.

Hva kan man gjøre annerledes? En riktig og viktig vei å gå er å revitalisere komiteene i bystyret. Trenden de siste årene har vært at færre og færre saker når bordet til komitélederne og tar heller turen direkte til formannskap eller bystyret. Hensikten med komiteene er nettopp å kunne ta seg tid til å gå i dybden i sakspapirene og stiller flere og mer omfattende spørsmål, og slik sikre demokratisk kontroll og politisk styring på beslutningsgrunnlaget for alle saker.

En kan mene hva en vil om folkevalgtes evner til å behandle saker, men en ting er sikkert, da foregår i alle fall debatten for åpne dører og tilgjengeliggjøres for byens borgere.

På den annen side må vi ikke la frykten for administrasjonsmakten bli for sterk. De aller fleste av våre saksbehandlere har sterk faglig integritet og ingen egen agenda, disse må også få handlefrihet i sitt arbeid. Skal vi på den ene side kreve effektiv saksgang, og på den annen side nekte administrasjonen beslutningsmyndighet, ja da stiller vi dem overfor en umulig oppgave. Det er ingen tjent med, ikke en gang demokratiet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: