Forvaltningsovergrep, vern og en spent redaktør

I forrige uke hadde jeg gleden av å være på bedriftsbesøk hos Salten Aqua AS, en samling av flere oppdrettsbedrifter i Salten. Jeg var veldig spent på besøket, i forkant hadde nemlig redaktøren i Intrafish ringt meg og bedt om noen uttalelser i etterkant av besøket. Det ante meg at det vi skulle få vite var oppsiktsvekkende.

Salten Aqua AS er en betydelig bidragsyter til verdiskapningen i Nordland, de har 83 årsverk, kjøper varer og tjenester for svimlende 366 millioner noe som bidrar til 430 årsverk hos norske leverandører. Den direkte og indirekte skatteinngangen deres virksomhet medfører måler seg til 148 millioner i året.

148 millioner er et nok så uforståelig tall, så for å sette det i perspektiv kan en bryte det ned til mer lettfattelige verdier. 148 millioner skattekroner kan for eksempel brukes til å finansiere 280 årsverk i offentlig sektor, 184 sykehjemsplasser eller 1111 barnehageplasser! Intet mindre.

Hva er så problemet?

Salten Aqua AS må som så mange andre oppdrettsbedrifter kjempe en evig kamp mot gjentagende forvaltingsovergrep. Det være seg fra Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Norges Vassdrags- og energidirektorat, ja til og med Skattemyndighetene stikker kjepper i hjulene.

De sliter med systematiske fraråding og protester fra Fylkesmannen, likevel har samtlige søknader alltid blitt innvilget, men først etter ressurskrevende kamper. Salten Aqua bærer alltid kostnaden.

Lang saksbehandlingstid er en gjenganger hos alle byråkratiske systemer de møter. Hos NVE koster en konsesjonssøknad 2 millioner (når man søker finnes det ingen garanti for at søknaden blir innvilget), behandlingstiden er 4-5 år! Da søknaden hadde lagt i ventebunken i 4 år, kom det et skriv fra NVE om at de måtte søke på nytt, da de hadde endre søknadsmal.

I Fiskeridirektoratet hadde de en søknad til behandling i en avdeling, men på grunn av treg saksbehandling og dårlig kommunikasjon mellom avdelingene, ila en annen avdeling Salten Aqua en bot på 12 millioner. Etter lang dragkamp ble boten trukket tilbake og sivilombudsmannen slo fast at regelverket FD forvaltet var i strid med grunnloven.

Dette er noen eksempler, det var mange flere. I alle tilfellene har Salten Aqua hatt store tap i form av arbeidstid og produksjon, svulstige advokatsalærer og ikke minst utgjør det en stor psykisk belastning på lederne som forsøker å drive bedriften.

De siste 10 årene har Salten Aqua brukt 3.7 millioner på ulike miljøundersøkelser i forbindelse med driften sin. Noen har de vært pålagt, men mange har de utført frivillig for å ta det ansvart de faktisk har for miljøet – uten et godt miljø har de ikke noe næringsgrunnlag!

Bl.a. annet finansierer de videotelling og manuelle telling av laks og ørret som går opp i Saltdalselven, dette for å dokumentere andelene av rømmingsfisk, dette på tross at de selv aldri har hatt en eneste rømning. Lus har de heller aldri hatt.

Med en slik velvilje og imøtekommenhet byr det likevel på motstand hos Miljøvernavdeling hos Fylkesmannen, den evige treneringen av søknadsprosessene innbyr ikke til videre drift.

Daglig leder for bedriften har målt at han bruker 70% av sin arbeidstid til å kjempe med offentlig byråkrati og forvaltning. En mindre bedrift med færre ressurser ville ikke kunne båret en slik kostnad og mest sannsynlig blitt kjøpt opp eller gått konkurs. Byråkratiet fører altså til gunstige forhold for usunn monopolisering i næringen.

Mens forvaltningsovergrep er en mer påvirkelig hinder for vekst, er vern et langt vanskeligere å gjøre noe med. Når man snakker om vern i dag, handler det utelukkende om vern, det vil si et endelig vern som ikke tas opp til evaluering ved jevne mellomrom eller gir nevneverdig rom for bruk av områdene. De gode hensiktene med vernet slår sitt moralske overtak i hjel i det verdiskapning og utvikling ikke lenger er mulig.

Miljørasjonalisme er ikke et begrep, det burde det kanskje være, for miljøfanatisme er destruktivt og næringsfiendtlig.

Salten Aqua har blitt forhindret i utallige prosjekter på grunn av vern i ulike former. Vern av enkeltarter er kanskje den mest kuriøse. De har blitt nektet å legge et vannrør på grunn av et par med hekkende hubroer øverst i et vassdrag. Likeledes har en lavart, elvemuslinger, hønskehauk, storlom og blomster alltid trukket det lengste strået.

Vassdragsvern, marint vern, nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, artsfredning, vern av enkeltobjekter, fortidsminner og laksefjorder er alle eksempler på uliker typer vern som har fått en skremmende utbredelse. I tillegg kommer arealreguleringer fra kommune og fylke på toppen.

Å forvalte ressurser handler ikke om å legge områder øde under vern, men å finne gode fellesløsninger som ivaretar flere behov, løsninger som tillater BRUK og vern. Her har miljøfanatikerne ett og annet å lære.

Oppdrettsnæringen er en av Norges viktigste næringer, i 2009 eksporterte næringen alene for hele 26 milliarder kroner. Nordland er Norges største eksportfylke, vi er en motor i Norsk økonomi. Verdiskapningen som skjer her legger grunnlaget for de velferdsgodene vi aller nyter godt av og ikke minst holder det liv i den forvaltning som er satt til å betjene oss – og ikke motarbeide oss.

Det er rett og slett sørgelig at næringen som lovprises i alle festtaler skal måtte bruke så mye tid og ressurser på å overleve – ikke på grunn av konkurranse, men på grunn av motstand i byråkratiet.

Det er prisverdig at noen gidder fortsetter å drive og betale skatt for å holde liv i denne forvaltningen. Verdiskapningen i en av Norges viktigste næringer skjer på tross av, ikke på grunn av forvaltningen. Det burde vært en mellomting.

Da jeg takket for besøket, forsto jeg hvorfor redaktøren i Intrafish var spent på reaksjonene våre…..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: