Over berg og dal på E6

Når man våger seg ut på E6 i Nordland, er det ikke mye som minner om at det er – hovedfartsåren for både gods- og persontrafikk gjennom så vel fylket som hele landet – man kjører på.

Det uhyggelige flertallet av dårlige veistrekninger overskygger som regel inntrykkene av de gode. De er det så alt for få av, men på tross av dette var det en strekning jeg la meg på minnet som en gledelig opplevelse, Korgfjelltunnelen – dette fantastiske stykket ingeniørkunst og gode håndverk – som reduserte turene sørover med en hel fjellovergang.

Det var med uhemmet glede jeg første gang suste gjennom dette rettstrakte vidunderet. Det ga meg et håp om at vi en dag skal ha et helt veinett så utferdiget, at spørsmål som hvor bred midtdeleren skal være erstatter spørsmål om hvorvidt vi kan bygge bredt nok til å male midtstripe. Slike spørsmål er vi langt unna, og lite tyder på at mange av oss vil kunne få stille dem i vår livstid.

Korgfjelltunnelen var for meg et symbol på at håpet om noe bedre i vei-Norge kunne gå i oppfyllelse, håpet ble knust da jeg tok turen sørover i fylket for å besøke gode venner i Vefsn. Den én gang så stolte tunnelen som tilsynelatende var startskuddet for en ny æra av veisatsing i Nordland, var ikledd en ny og ugjenkjennelig drakt.

E6 fornemmes ofte som den rene berg- og dalbane, uten å overdrive er nok tilfellene av sjøsyke mer vanlig enn bilsyke på enkelte strekninger. Korgfjelltunnelen var et unntak, det er den ikke lenger. En konstruksjonsfeil har gjort at store nedsig av vann fra fjellet har sprengt seg inn og dannet enorme issvuller i veibanen, men ikke nok med – telehiv har ført til at den samme berg- og dalbanefornemmelsen nå også er å oppleve her.

Det var med skuffelse og til dels frykt jeg humpet meg i slalåm mellom issvuller og dumper mot Mosjøen sist onsdag.

Det er lov å gjøre feil, men desto viktigere er at det også er lov å rette opp feil. Det synes det som liten vilje til å gjøre. Regionveisjefen, Tobjørn Naimark, anslår at denne sikkerhetstrusselen dypt i hjertet av korgfjellet tidligst vil kunne utbedres etter neste vinter. De sittende regimer holder seg umiskjennelig passiv.

Fylkestingspolitiker, Kai Henriksen (H), har etterlyst politisk påtrykk for å få fortgang i prosessen. Han som den gjengse borger skjønner at en slik sikkerhetstrussel ikke kan få <<hvile i fred>>, og først hastes forbedret når noe har kommet til skade. Det er en ansvarlig holdning, den holdningen er mer verdt en pengene, derfor burde den også ta bolig hos sittende posisjon.

Årets statsbudsjett er en mønsteraffære i uverdig bruk av skattebetalernes penger. Selv med 140 mrd. (ca. 40 mrd. mer enn det koster å drifte Hele-Norge i 1 år)  i overforbruk fra pensjonsfondet, finner ikke det fargerike sirkus penger til investeringer i for eksempel vei, bare drift og vedlikehold.

Det er et kunststykke som vil gå inn i historiebøkene. I mellomtiden nyter vi turen over berg og dal – med livet som innsats.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: