Denne metter millioner av mennesker hver dag. Det vil Miljøvernforbundet til livs.
Miljøvernforbundets Børge Torbergsen er ikke beskjeden i sin omtale av det han oppfatter som oppdrettsnæringens bidrag i Skjerstadfjorden. Han hevder at de “driter ned fjorden” og ønsker dem vekk (AN 24.1) Til gjengjeld ønsker han å få definert en av landets best egnede oppdrettsfjorder til nasjonal laksefjord – altså et totalvern av fjorden. Det vil bety kroken på døren for oppdrettsnæringen.
Torbergsen er tydelig på målet. Med en rekke ensidig negative påstander tegner han en sannhet mer preget av egne fordommer, enn av virkeligheten. Heldigvis måles sannhet bedre i fakta.
De siste 10-12 årene har Salten Aqua (en sammenslutning av flere oppdrettsbedrifter i Salten) brukt et flertalls millioner på ulike miljøundersøkelser for å avdekke miljøkonsekvenser i forbindelse med driften sin. Noen er pålagte, mens flere er utført frivillig for å ta det ansvar de faktisk har- og er bevisst på – for miljøet. Når det har vært avdekt forhold som har krevd avbøtende tiltak, har de iverksatte slike. Uten et godt miljø har ikke oppdrettsnæringen noe næringsgrunnlag. Det har Torbergsen oversett.
For å dokumentere andelene av rømningsfisk, finansierer de videotelling og manuell telling av laks og ørret som går opp i Saltdalselva. Dette til tross for at de selv aldri har hatt en eneste rømning. Lus har de heller aldri hatt. Totalt sett har altså oppdrettsnæringens belastning på fjorden vært svært begrenset.
Torbergsen overser også det samfunnsmessige aspektet i sin kritikk. Saltenregionen havnet på en svært så lite besnærende 73. plass (av 82 mulige) i fjorårets nærings-NM. Oppskriften på å ramle enda lengre ned på listen er selvfølgelig å motarbeide alle næringer en ikke liker. Da blir det ikke mange igjen. Det vil bety kroken på døren for de fleste av oss.
For å illustrere hva næringen bidrar med kan jeg fortsette med Salten Aqua som eksempel: Totalt bidrar de med arbeidsplasser i Salten tilsvarende 83 årsverk. Kjøper varer og tjenester for over 370 millioner, noe som bidrar til over 430 årsverk hos norske leverandører. Den direkte og indirekte skatteinngangen virksomheten deres medfører, beløper seg til over 148 millioner i året. (Alle tall i 2010-tall.)
148 millioner er et stort tall. Og for å vise hvor stort det er, kan det være greit å se hva vi kan få igjen for det. 148 mill. i skattekroner kan f.eks. brukes til 280 årsverk i offentlig sektor, 184 sykehjemsplasser eller 1111 barnehageplasser! Får Torbergsen det som han vil, er dette fellesgoder vi kan vinke farvel.
Til sist kan det være greit å løfte blikket utover egne grenser og på en verden som nå teller hele 7 milliarder munner – som alle skal mettes. Det spises over 37 millioner sjømatmåltider fra Norge over hele verden – hver dag. Etterspørselen har eksplodert og vi forventer en årlig vekst på hele 5% per år.
Norge har et ansvar for bærekraftig å utnytte de gode forutsetningene vi har for å dyrke frem sunn mat til oss selv og resten av verden. Med en av landets reneste og beste egnede fjorder til bl.a. matproduksjon hviler det ansvaret også på Salten.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Bystyrerepresentant (H)
Bodø
